Aldri mer 22. juli? Minnested, ritualer, ekstremisme og demokrati

22. juli 2011 er et veiskille i norsk historie. 77 personer ble brutalt drept i den hensikt å spre et ekstremistisk politisk budskap og skape etnisk splid. Skjedde det motsatte? En kort stund, og midt i sorgen, opplevde mange et helt spesielt samhold i Oslos gater, med felles samlinger og markeringer. Folk kom sammen for å protestere og vise solidaritet. De tok med seg ting og holdninger, og sammen skapte de nye inkluderende former. Kan improviserte minneritualer skape nye arenaer for utvikling av demokratisk kultur? Hva er i så fall forskjellen på kirkens og trossamfunnenes bundne ritualer, og disse frie ritualene? Når blir ritualet nasjonalistisk eller ekskluderende?

I tiden etter 22.juli har mange private og offentlige initiativ handlet om å skape varige steder for å minnes og bearbeide hendelsen i offentlig rom. Hvilke prosesser har disse initiativene satt i gang og hvordan har de blitt håndtert? Hvilke forståelser av hva et minnested er eller bør være har kommet til uttrykk? Hva er et godt minnested?  Og hvordan forener man behovet for å minnes med behovet for å gå videre?

Mange unge i dag er interessert i nye former for deltagende demokrati, der respekt for individuell uenighet og behovet for felles løsninger forhandles på nye måter. Hva slags anti-demokratisk kulturarv trakk Breivik på når han bygde opp sin dødelige ideologi? Er han «en av oss», eller var og er han utenfor det sosiale? Hvordan er verdensbilde-linken mellom hvit ekstremisme, gammelnazisme og nasjonalisme? Hva er ekstremismens ondskap? Trenger demokratiet at vi samles om et minimum av felles verdier, eller må vi lære oss å leve mer opplyst med forskjell og uenighet? Hvordan skaper vi en bred demokratisk kultur og pedagogikk, inklusive i religion?

Det ligger minne-pedagogiske og demokratibyggende intensjoner både bak prosjektene «Hegnhuset» og «Lysningen» på Utøya, og 22.julisenteret i Regjeringskvartalet. Multi-workshop om «Betydningen av 22. juli» for unge voksne mellom 18 og 30 år på DogA i oktober 2014 og på Skiringssal Folkehøyskole i januar 2015, og dokumentarfilmen som ble laget i etterkant, var et demokratisk-pedagogisk eksperiment. Alle disse prosjektene blir presentert på konferansen.

Se trailer for dokumentarfilmen HER

Advertisements